28. juli 2012

Hundebesøk

Jeg har vært mindre begeistret for hunder mesteparten av livet mitt.
Grunnen til dette kan sannsynligvis spores 20 år tilbake.
Da jeg var to år gammel ble jeg nemlig skremt av en hund,
og helt siden den gang har jeg vært redd for hunder.
Jeg var den personen som gikk over på den andre siden av veien,
for å unngå en hund som kom mot meg.
Jeg valgte omveier for å slippe å passere hunder som kom mot meg.

Tiden har endret seg.
Jeg er ikke lengre like redd for hunder som det jeg var tidligere.
Det skyldes mest sannsynlig at jeg har vært mer
og mer omringet av hunder de siste årene.

Lucky, min gode venninnes hund (og litt min, kan man jo håpe på) er en slik hund.
Lucky er en hund det er vanskelig å ikke bli glad i.
Jeg har egentlig aldri vært inne på tanken på å ville anskaffe meg egen hund i fremtiden,
men med tiden må jeg innrømme at også dette har endret seg.
En dag håper jeg på å ha en egen hund,
i mellomtiden får jeg benytte meg av gleden Lucky sprer.





Du er nydelig du, Lucky!


En hund jeg har blitt veldig glad i.


Ønsker deg en riktig god helg!

2 kommentarer:

  1. For en flott liten hund! Han ser jo nesten ut som et kosedyr *fnis* Det er ikke alle hunder som er så flinke til å fortelle at de liker folk, vår f.eks. bjeffer voldsomt når vi få besøk, ikke fordi han er sint, men fordi han stort sett elsker folk. Men det er ikke enkelt å forstå at han er glad når man ikke kjenner han. Flott at venninna di har en hund som kan gjøre deg tryggere. De fleste hunder er ok, og oppfører seg greit så lenge de ikke vet at du er redd, dvs blir stiv i kroppen/bevegelsene. Hunder oppfatter dette som agresjon, det er derfor de reagerer på mennesker som er redde. Kos deg med det flotte "kosedyret". Klem

    SvarSlett